Gamle Skudeneshavn

De som kom sjøveien inn fra havet kunne også finne en lun havn mellom holmene her. Vikingnaustet på Lahammar og arkeologiske enkeltfunn vitner om fast bosetting i dette området allerede i jernalderen. Skudenes er tidlig nevnt som et sentralt sted for sildefiske. Silda kommer og går i perioder og på 1700-tallet kommer den tilbake til Skudeneshavn. Da var det svært få fastboende her, men skriftlige kilder forteller at 5-6000 kvinner og menn hvert år kom hit i sildeperioden. Det ble bygget sjøhus og silda ble i større grad saltet på stedet. En periode på slutten av 1700-tallet forsvinner silda igjen og det blir noen trange tiår for de rundt 100 fastboende.

I 1808, midt i Napoleonskrigen med handelsblokade og sult, kom silda tilbake i enorme mengder og hindret hungersnød i store deler av landet. Hovedtyngden av silda hadde gytefelt like utenfor Skudeneshavn. Det var nå byen, slik vi kjenner den i dag, vokste fram. Vinteren 1853-54 var cirka 22.000 personer involvert i fisket, og på det meste hadde byen 77 skuter som seilte i utenriksfart. I 1857 fikk Skudeneshavn ladestedsrett, og i 1867 er det registrert 1357 faste innbyggere, ca. 125 våningshus og 100 sjøhus. Det store vårsildfisket tok slutt rundt 1870 og Skudeneshavn utviklet seg til å bli en sjøfartsby, med mer enn 70 seilfartøy hjemmehørende i byen. I dag er Skudeneshavn en småby som byr på handel, opplevelser og historie.